Starten på noe godt..?

Her sitter jeg, solskinn, hagl, snøvær og nå sol igjen - på 10 minutter. Hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg vært tilbake på vestlandet og alltid herlige Stavanger!

Men nå skal jeg aldeles ikke klage! Jeg har fått meg et helt fantastisk liv her også. Jeg har verdens herligste samboer, at jeg i det hele tatt har fått meg mann er for meg helt utrolig å tenke på, men nå har jeg Stian og jeg er nok (klisjeaktig nok) verdens heldigste jente! At jeg har fått lov til å flytte inn i dette koselige huset sammen med denne fantastiske mannen er nok et mirakel i min verden! Og at jeg har vært så heldig å bli tatt imot med åpne armer av både familie, kolleger og hans nærmeste venner er bare helt utrolig! For en gjeng!

Så bare solskinn og lykke - nei, skulle ønske livet var så enkelt!
Jeg har en jobb som koster meg 2,5t hver eneste dag bare i pendling! Og nå framover nærmere 3,5t! Jeg kan ikke si at jeg gleder meg, men lyset i enden av tunnelen må være at jeg er ferdig der ved utgangen av juli måned! Sier ikke at jeg ikke liker arbeidet eller menneskene, de fleste som jobber der er flotte mennesker, plassen er også kjempeflott å jobbe på (når man ser bort fra åpningstidene!). Hehe. Men det er rett og slett for langt når jeg skal stifte familie såpass langt unna. Og forhåpentligvis skjønner dem det, så jeg i hvert fall kan få med meg en god attest derfra!

Vel, nå er jeg ferdig med klaging for denne gang! Skal ut på verandaen som nå har vært badet i sollys siste 15min, så da er det kanskje håp om at det holder noen minutter til!



Hva er det for en kraft som driver oss bort fra det makelige og velkjente, og får oss til å ta opp utfordringer, selv om vi vet at verdens herlighet er forgjengelig? Jeg tror denne impulsen kalles søken etter meningen med livet.
-- Paulo Coelho --