Lykkelig.............

Innimellom føler jeg at det er straffbart å være lykkelig i 2010! Eier man ikke den flotteste og nyeste bilen, det største slottet i gata, har garderoben full av de siste moteklær, bruker den nyeste mobiltelefonen, har den største tv'en og alle de nyeste filmene på blu-ray så har man visst ikke lov!

Hvorfor skal alle andre bestemme at all lykke er målbar i eiendeler?

Hva har hendt med gleden for en solskinnsdag, gleden for regnet som vanner jorda, gleden over små barn som ler, gleden over at vi lever?

Jeg nekter ikke for det - jeg har det jeg behøver, kanskje litt ekstra, og innimellom liker jeg det! Men den største gleden er at jeg har jobbet for det! Har ikke fått noe gratis, men jobbet hardt hele livet for de ting jeg har. Men tanken kommer innimellom - den treffer når du minst venter det, når du venter i kø på matbutikken eller tar en forfriskende joggetur; hvorfor er jeg lykkelig?

Jeg har endelig funnet svaret;

Jeg er lykkelig for jeg kan stå opp om morgenen.

Jeg er lykkelig for jeg er elsket.

Jeg er lykkelig for kjærlighet er livet mitt.


You have to take risks. We will only understand the miracle of life fully when we allow the unexpected to happen.
-- Paulo Coelho --

Starten på noe godt..?

Her sitter jeg, solskinn, hagl, snøvær og nå sol igjen - på 10 minutter. Hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg vært tilbake på vestlandet og alltid herlige Stavanger!

Men nå skal jeg aldeles ikke klage! Jeg har fått meg et helt fantastisk liv her også. Jeg har verdens herligste samboer, at jeg i det hele tatt har fått meg mann er for meg helt utrolig å tenke på, men nå har jeg Stian og jeg er nok (klisjeaktig nok) verdens heldigste jente! At jeg har fått lov til å flytte inn i dette koselige huset sammen med denne fantastiske mannen er nok et mirakel i min verden! Og at jeg har vært så heldig å bli tatt imot med åpne armer av både familie, kolleger og hans nærmeste venner er bare helt utrolig! For en gjeng!

Så bare solskinn og lykke - nei, skulle ønske livet var så enkelt!
Jeg har en jobb som koster meg 2,5t hver eneste dag bare i pendling! Og nå framover nærmere 3,5t! Jeg kan ikke si at jeg gleder meg, men lyset i enden av tunnelen må være at jeg er ferdig der ved utgangen av juli måned! Sier ikke at jeg ikke liker arbeidet eller menneskene, de fleste som jobber der er flotte mennesker, plassen er også kjempeflott å jobbe på (når man ser bort fra åpningstidene!). Hehe. Men det er rett og slett for langt når jeg skal stifte familie såpass langt unna. Og forhåpentligvis skjønner dem det, så jeg i hvert fall kan få med meg en god attest derfra!

Vel, nå er jeg ferdig med klaging for denne gang! Skal ut på verandaen som nå har vært badet i sollys siste 15min, så da er det kanskje håp om at det holder noen minutter til!



Hva er det for en kraft som driver oss bort fra det makelige og velkjente, og får oss til å ta opp utfordringer, selv om vi vet at verdens herlighet er forgjengelig? Jeg tror denne impulsen kalles søken etter meningen med livet.
-- Paulo Coelho --